Fagene har nå blitt så detaljerte og spesifiserte at det er mulig å knytte sammen trådene og skape overblikk og sammenheng. Tankemessig vil vi stimulere elevene til å oppdage de fagoverskridende perspektivene og se helheten. Arbeid med ideologier kan være en hjelp for elevene til å frigjøre seg fra etablerte autoriteter i sin søken mot selvstendighet. Utover å følge plikter og moralske påbud gitt utenfra, fra skole, foreldre eller samfunn, kan de stole på sin egen frihetsopplevelse og selvstendige, etiske dømmekraft. Skrittet fra en emosjonsbasert til en tankebasert vurdering av verdens kulturelle, religiøse, moralske og naturlovmessige fenomener krever at elevene får anledning til å stole på sine egne vurderinger, ikke bare overta andres synspunkter.

Tema dette året er den norske litteraturhistorien fra saga og folkediktning og dens forhold til de store skiftene i Europas kulturliv; svingningene fra opplysningstiden gjennom romantikken og idealismen til realismen og naturalismen. Hvert av disse avsnittene var sterkt preget av datidens idehistoriske kamp, historiens gang og politiske situasjon, men samtidig finner vi spor etter en gradvis våknende bevissthet. Både litteraturen i seg selv, og dikternes biografier vil kunne inspirere og vekke elevene til egen dåd.

Med kunsthistorien gis ikke bare en ny inngang til tidens strøm og menneskehetens utvikling, men et overblikk og et innsyn i hvordan mennesket preger verden med sine ideer.

I forlengelsen av slike temaer kan vi belyse lovens begrensninger og enkeltindividets moralske ansvar. Hvis det ikke finnes fasitsvar i alle situasjoner, kreves det våkenhet og evne til å være løsningsorientert og heve seg over detaljene.

Kilde: «Fra Askeladden til Einstein» en sammenfatning av Gry Alsos, Steinerskoleforbundet, des 2016

Foto radering/etsning 10. klasse: Bo Poulsen